F o r e l d r e p u l s e n ® Grunnskule engasjerte føresette gjev betre læring
juni 2015
Ferdigheiter for framtida
Skulen skal utdanne elevane til å fungere i eit framtidig samfunn og arbeidsliv. Kva for nokre kompetansar og ferdigheiter blir viktige i åra som kjem? Korleis kan barna i dag bli best mogleg førebudd på krava og forventingane i det samfunnet dei skal jobbe og leve i?
Korleis bør skulen førebu barna på morgondagens samfunn?
Samfunnsutviklinga
Endringar i samfunnet skjer stadig raskare. Det tyder at krava til kompetanse og kunnskap blir endra i høgare tempo enn nokon gong. Noreg blir eit stadig meir kunnskapsbasert samfunn, og kompetanse blir dermed vår viktigaste ressurs for framtidig velferd og verdiskaping. Globaliseringstrenden held fram, og kommunikasjon og kulturforståing på tvers av landegrenser blir viktig å meistre i morgondagens samfunn. Teknologi pregar samfunnet vårt i stadig større grad. Skuleelevar i dag handterer teknologi i skule og fritid, og etter kvart òg i studium og arbeidsliv. Gjennom teknologi kjem òg tilgang til uendelege mengder informasjon, som elevane må kunne orientere seg i, vurdere kritisk og gjere hensiktsmessige utval av.
Framtidsskulen
Det er mange som har gjort seg tankar om korleis skulen på best mogleg måte kan møte desse behova i framtidssamfunnet. Nøkkelferdigheiter for framtida blir ofte kalla Kompetanse for det 21. hundreåret. Blant dei kompetansane som blir trekte fram som viktige, er blant anna å kunne tenke kritisk og løyse komplekse problemstillingar, samarbeide og kommunisere, vere kreativ og nyskapande, og opptre ansvarleg og etisk i eit demokratisk samfunn. Det blir òg trekt fram at det er naudsynt å ha kunnskap om eigen læringsprosess. Å vere bevisst på korleis ein best tileignar seg ny kunnskap, å kunne arbeide sjølvstendig og målretta og å vere i stadig utvikling. Regjeringa har satt ned eit utval som skal sjå på korleis skulen kan møte desse behova i framtida. Ludvigsen-utvalet skal levere hovudrapporten sin i juni.