Halvparten av norske tiåringer kan ikke svømme. I skolen er det gjort endringer i målene for svømmeopplæringen, som settes i verk fra skolestart 2015. Mange benytter sommeren til å utvikle og øve på svømmeferdighetene.
Endringer i svømmeopplæringen i skolen
Fra og med kommende skoleår er målene for svømmeopplæring i læreplanen endret. Bakgrunnen for endringen er å styrke svømmeopplæringen, slik at flere barn og unge lærer å svømme, og danne grunnlag for en felles forståelse av hva svømmedyktighet innebærer. Endringene gjelder kompetansemålene etter 4., 7. og 10. årstrinn. Tidligere manglet læreplanen en definisjon på svømmedyktighet. Denne er nå lagt som kompetansemål etter 4. trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: «Vere symjedyktig ved å falle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så symje 100 meter på rygg og ta seg opp på land».
Lær å svømme
Å leke og bli trygg i vannet, tåle sprut og dykking, er første skritt for å lære å svømme. Dernest er det øving på å flyte og lære arm- og benbevegelser som står for tur. Crawl og rygg bør være de første svømmeteknikkene barna lærer. Vent med brystsvømming, som er mer teknisk komplisert. Barna er svømmedyktige når de kan hoppe uti på dypt vann, svømme 12 meter på magen, svinge tilbake mot utgangspunktet, flyte i 30 sekunder og svømme på ryggen tilbake.
Drukning
Hvert år skjer det drukningsulykker som involverer barn. Som foreldre er det aller viktigste å være til stede, holde oppsyn og være oppmerksom. En som holder på å drukne lager ikke så mye lyd, og det kan være vanskelig å se at et barn har trøbbel før det brått begynner å synke. Drukningsulykker skjer ofte nær land i forbindelse med lek. Følg med på barn som bader!