Ensomme barn og unge

Ensomhet i ung alder er en risikofaktor med tanke på den unges psykiske helse, også senere i livet.

Hvordan vet jeg om barnet mitt er ensomt?

Først og fremst er det viktig å vite at mange barn og unge som føler seg ensomme, prøver å skjule ensomheten. En undersøkelse Røde Kors har gjort, viser at dette gjelder omtrent halvparten av de ensomme barna. Noe av årsaken kan være at barna skammer seg og er flaue over at de ikke har noen å være med. Noen kan også tenke at de selv er skyld i at de er ensomme. Barn som kjenner seg ensomme kan virke tilbaketrukne og triste, eller de kan ta ut aggresjon og sinne i hjemmets trygge omgivelser. Kjennes ensomheten sterkest på skolen, kan barnet vegre seg for å gå dit. For eldre barn og ungdommer, kan ensomhetsfølelsen være tydeligst i perioder hvor det forventes sosial aktivitet, som i helger eller i ferier.

Hva kan foreldre gjøre?

Å fange opp at barnet ditt er ensomt, krever at dere tilbringer tid sammen i hverdagen og at tillitsforholdet er godt. Det er viktig å ta på alvor hvis du ser eller hører noe som tyder på ensomhet. Ensomhet henger tett sammen med psykisk helse, og kan også være et tegn på mobbing. Du må tørre å ta den vanskelige praten med barnet, være lyttende og åpen selv om det er tunge følelser som formidles. Selv er det viktig å være et godt sosialt forbilde for barnet. Vær inkluderende overfor andre i deres nærhet, spesielt andre barn, og hjelp til med å legge til rette for sosialt samvær hjemme eller i nabolaget. Snakk med barnet om vennskap, og støtt oppunder ved å invitere barn hjem og la barnet delta på arrangementer og aktiviteter hvor klassekameratene ferdes. Ikke vær redd for å ta kontakt med læreren eller helsesøster for å ha flere på lag rundt barnet, dersom du er bekymret.

Kilder: Røde Kors, Mental Helse, ung.no